Åpner to nye botilbud for kvinner i rus
I år åpner Frelsesarmeens rusomsorg nye botilbud for kvinner både i Bergen og Oslo. Målet er å tilby kvinnene en trygg og god bolig samtidig som en lærer mer om deres behov og hvilke hjelpetiltak som fungerer best.
– Vi har for lite kunnskap om kvinner i rusmiljøene. De går ofte litt under radaren og bruker hjelpetilbud mindre. De har andre måter å overleve på enn mennene, sier Signe Haukvik Haugen.
Hun er prosjektleder for Fremtidens boliger og landslagssjef i gatefotball for damer, og ønsker samtidig å knytte de nye boligtilbudene til forskning.
– Frelsesarmeen ønsker å være litt ledende på dette, å samle inn kunnskap om kvinnenes situasjon, hvilke behov de har og hva slags tilbud som fungerer for dem, sier Haugen.
I begge de store byene vil Frelsesarmeen tilby beboerne et trygt og skjermet sted å bo, og gi dem støtte og veiledning.
Hannas hus i Bergen
Til høsten åpner Hannas hus over gata for eksisterende Bakkegaten bo- og omsorgssenter som også drives av Frelsesarmeen.
Avdelingsleder i Frelsesarmeens rusomsorg Bergen, Ann Kristin Åkerlund Riise, forteller at Bergen kommune ønsket et eget tilbud for kvinner, og her var veien kort fra tanke til handling.
Leder på Bakkegaten, Hilde Øyen Tkaczyk, skulle svare på anbudet. Hun satt og så ut av vinduet på det fine, rosa huset rett over gaten, og tenkte at det hadde passet perfekt som bosted for kvinner.
Fem dager senere hadde Frelsesarmeen kjøpt huset.
Hannas hus vil få seks plasser, samt to akuttplasser for dem som trenger en seng for natten. Dette blir et midlertidig botilbud til kvinner over 18 år som er i aktiv rus.
Vi ønsker også at de ansatte på huset har en spesiell kompetanse på kvinner og traumer, for å møte dem som kommer på en best mulig måte.– Ann Kristin Åkerlund Riise, avdelingsleder i Frelsesarmeens rusomsorg Bergen
Beboerne vil få individuelt tilpasset tilrettelegging og hjelp. Det kan handle om alt fra å få på plass samarbeid med resten av hjelpeapparatet til bedre rusmestring, kontakt med gode sosiale arenaer eller andre behov som den enkelte måtte ha.
– Kvinner i rusmiljøet utsettes ofte for overgrep og krenkelser. Vi ønsker å forstå mer av den sårbarheten. For en del av kvinnene vil det være bedre å bo på et sted med færre beboere istedenfor en stor institusjon. I et skjermet botilbud med få plasser kan vi få gode muligheter til å jobbe med dette, og kanskje bidra til å bygge opp igjen noe i livet som er brutt ned. Vi ønsker også at de ansatte på huset har en spesiell kompetanse på kvinner og traumer, for å møte dem som kommer på en best mulig måte, sier Riise.
Tilbudet i Bergen blir døgnbemannet, og tilpasset også dem som ikke nødvendigvis har så god boevne. Målet er at de etter hvert skal kunne komme seg videre til egen bolig.
Selvstendig bolig
I Oslo skal et av Frelsesarmeen bygg der det allerede er boliger, omdisponeres til botilbud for kvinner gjennom tilbudet til FAbo (Frelsesarmeen bo). Her blir det seks leiligheter, og etter planen kan kvinnene flytte inn i løpet av sommeren.
Målgruppen er en litt annen enn i Bergen, for disse boligene er for kvinner som kan bo selvstendig. Her blir det ikke fast bemanning, men hver beboer får individuelt tilpasset oppfølging.
– Et godt sted å bo er veldig viktig. Men en bolig er ikke nok alene. Det handler også om livsmestring. Noen har kanskje bodd på institusjoner, akuttplasser og lignende hele sitt voksne liv, da er det ikke bare enkelt å plutselig skulle bo alene og finne ut av alle praktiske ting man må kunne for å bo for seg selv. Det er også viktig å få på plass gode relasjoner til andre, meningsfylte aktiviteter og en trygg økonomi, sier Haugen.
Hun er veldig fornøyd med at de både i Bergen og Oslo har fått på plass bygg som er veldig godt egnet til formålet, med blant annet en skjermet bakgård.
Livet som kvinne i rusmiljøet kan sees på som ganske annerledes enn i resten av samfunnet, det er på en måte helt andre spilleregler som gjelder.– Signe Haukvik Haugen, prosjektleder for Fremtidens boliger
Selv om slike botilbud kan gi økt trygghetsfølelse, er det langt fra bare ukomplisert å plassere flere kvinner sammen. For mange kvinner i rusmiljøene vegrer seg mot å bo tett på andre kvinner.
– Årsakene til det er sammensatte. Livet som kvinne i rusmiljøet kan sees på som ganske annerledes enn i resten av samfunnet, det er på en måte helt andre spilleregler som gjelder. Flere kvinner er underordnet mennene og maktbalansen i relasjoner til menn kan ofte bli skjev. Samtidig har mange lært seg til at skal du overleve må du være på samme “nivå” som andre kvinner, og dermed ser de ofte på dem som konkurrenter.
Det å skaffe seg venninner er derfor ofte vanskelig, også når kvinnene får bedre rusmestring eller blir rusfrie. Det er mye frykt og opplevelser av å ikke ha lært seg det å være en venninne, og mange holder seg unna istedenfor å støtte seg på andre kvinner.
– Dette må aktivt jobbes med og trenes på. Vi opplever, spesielt i lavterskeltilbud, at de også kan gå i motsatt grøft og blir "erteris"-venner. Når de får en veldig tett relasjon kan det lett gå over i at man blir hverandres verste fiende hvis det skjærer seg.
Uakseptable krenkelser
Likevel tror Haugen at muligheten til en trygg bolig vil være viktig for mange, så hun er opptatt av å være i forkant med kunnskap og gi god informasjon om tilbudet. Det er ekstra viktig å få til godt samhold nettopp fordi kvinner i rusmiljøet ofte er utsatt for vold og overgrep.
– Kvinner i miljøet har andre måter å overleve på enn menn. Det handler også om at de i mange tilfeller må godta krenkelser som egentlig er helt uakseptable, sier hun.
En av grunnene til at vi vet mindre om kvinners behov enn menns, er at kvinner i langt mindre grad benytter hjelpetilbud. De klarer også i større grad å finne et sted å bo selv, istedenfor å oppsøke tilbud i rusomsorgen. I Frelsesarmeens botilbud utgjør kvinner mellom 20 og 30 prosent.
– Ifølge Oslo kommune, er kvinner flinkere enn menn til å klare å bli boende når de får kommunal leilighet. De betaler i større grad husleie som de skal, og er nok ofte også enklere å ha som naboer og blir sjeldnere kastet ut. Mange bor også sammen med en mann, sier hun.
Dermed går en del kvinner under radaren.
Vi opplever at disse kvinnene tøyer strikken så langt det går før de oppsøker hjelpetilbud, og når de først kommer, er de ofte veldig syke.– Signe Haukvik Haugen, prosjektleder for Fremtidens boliger
De får økonomiske ytelser fra Nav, men utover det er de ikke så synlige og tiltrekker seg lite oppmerksomhet når de eventuelt er innom hos Frelsesarmeen eller andre tilbud innen rusomsorg.
– Det er en av grunnene til at vi vet lite om dem. Vi opplever at disse kvinnene tøyer strikken så langt det går før de oppsøker hjelpetilbud, og når de først kommer, er de ofte veldig syke. I Frelsesarmeen er vi opptatt av å lære mer om kvinner i rusmiljøet og å samarbeide på tvers av fagfelt for å øke kompetansen og utvikle tilbudene våre. Vi gjør allerede mye bra for kvinner i rusomsorgen, nå ønsker vi å gjøre enda mer!
RELATERTE SAKER
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.