Hva er fastelavn og fastetid?

I den kristne tradisjonen er det mange høytider. Noen er det bedre kjennskap til i befolkningen enn andre, som jul og påske.

Andre dager som vi markerer som røde fridager i kalenderen, som Kristi himmelfatrsdag og pinse, er noe som folk ofte googler. Og i tillegg har den kristne tradisjonen fastetid og fastelavn.

Og hva er fastetiden?

Fastetiden er en 40 dagers periode før påskehøytiden. Det er et fast innslag i kirkeåret, selv om dens plass og uttrykk varierer i de ulike kirkesamfunnene. Tiden minner oss på at Jesus gikk uten mat og drikke 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.

Det er både en tid til å minnes Jesu lidelse og død i påsken, og en tid til å forberede seg til denne høytiden.

I 2025 er fasten i perioden fra 5. mars (askeonsdag) til 19. april (påskeaften).

Fasteperioden utgjør sju uker fordi søndager ikke telles med i de 40 dagene. Den avsluttes på påskeaften, dagen mellom langfredag og 1. påskedag.

Om man teller tilbake i tid, så havner man på askeonsdag, altså det som er starten av fasten. Askeonsdag kommer tre dager etter fastelavnssøndag som er den siste søndag før fastetiden begynner. Henger du med?

Fastetid kan for mange være en betydningsfull periode, uansett om du er kristen eller ikke. Det å faste er ikke en særskilt kristen tradisjon, og det er generelle fordeler – som går utover de religiøse.

For ved å ha en fastetid skapes det også større rom for refleksjon, for eksempel over eget liv, over forbruk av ressurser og kanskje over eksistensielle spørsmål.

Hva betyr «faste» og hva innebærer det?

På originalspråkene betyr ordet «faste» ganske enkelt «å stenge», «avstå» og/eller «gi avkall på». Selv om et flertall av referanser til og eksempler på faste betyr å avstå fra mat, væske eller begge deler, kan det også bety å avstå fra andre ting som opptar vår oppmerksomhet, vårt fokus og vår tid. Det å avstå fra enhver form for kos eller fornøyelse kan utgjøre en legitim faste.

Fasting som tradisjon

Bibelen har over 70 direkte referanser til fasting, men å faste – det vil si å unngå å spise mat og/eller drikke – var ganske normalt i gamle kulturer, og da fasting først forekom i Bibelen, var den allerede en etablert del av livet blant mange folkeslagene. Fra den tidligste antikken har folk – spredt over hele verden – av en eller annen grunn avholdt seg fra mat og drikke i kortere eller lengre tid, som enkeltpersoner eller som del av et fellesskap. Derimot er det ikke alltid så åpenbart hva motivasjonen var, men som med mennesker i Bibelen, er det sannsynlig at mennesker fastet når de var i sorg over et dødsfall, eller når de var fortvilet over noe forferdelig som har skjedd.

Faste er en disiplin som Guds folk har praktisert i både Det gamle og Det nye testamentet og gjennom kirkehistorien. Det første eksemplet på faste i Bibelen er i 2 Mosebok 34 da vi ser at Moses gikk 40 dager og netter uten mat eller drikke. Dette var i anledning at han fikk paktens ord på Sinaifjellet. Hvorfor gikk Moses uten mat og vann? Vi er ikke spesifikt fortalt hvorfor han gikk uten mat og vann, men det er signifikant at Gud i løpet av denne tiden åpenbarte seg selv og sin vilje til Moses for sitt folk.

Hvorfor markeres fasten?

Hvert år oppfordres kristne til å tenke over eget liv og følge Jesu eksempel (se Lukas 4,2) ved å faste. Fasten er både en tid til å minnes Jesu lidelse og død i påsken, og en tid til å forberede seg til denne høytiden. Forberedelsen skjer ved å bruke tiden på refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botsgjøring, med mer.

I ulike trostradisjoner har fasten ulik lengde, innhold og ritualer, og den skjer på ulike måter. Vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke, men man kan, for eksempel, slå av tv-en eller mobilen, avstå fra rekreasjonsaktiviteter, kutte ut engasjement på sosial medier, og så videre.

Fastetiden er en mulighet til å styrke egen tro og bringe oss nærmere Gud. Det er også en mulighet for å vise solidaritet med dem som sliter og bekjempe selvopptatthet. Gjennom fasting og bønn kan vi få en bedre forståelse av de utfordringene mange mennesker i verden opplever hver dag.

Fastetiden har en lang tradisjon i kristendommen, men du trenger ikke være kristen for å delta. Dette er en mulighet for deg å reflektere over ditt eget liv og tenke over de tingene du ellers tar for gitt. Fastetiden er også en mulighet for å styrke sjelen, og være mer bevisst på eget forbruk.