Hvorfor feirer vi jul?
Jula er en høytid som feires av over en milliard kristne verden over fordi Jesus, Guds sønn, kom til oss.
Jula er en av de tre store høytidene i kristendommen, etterfulgt av påske og pinse. Tradisjonelt sett feirer kristne over hele verden i jula at Gud sendte sin sønn, Jesus, til oss som et menneskebarn. Født i en stall i Betlehem. Han kom til jorda og ble menneske som oss – knyttet til tid og sted.
Ulike land har ulike tradisjoner for hvilken dag man feirer Jesu fødsel, men i Norge og Skandinavia feires den julaften 24. desember. Mange velger å gå på gudstjeneste denne dagen før man samles til julemiddag. Man sier ofte at julen ringes inn klokka 17.
De to påfølgende dagene, 1. og 2. juledag, er røde dager, helligdager, der man ofte møter nær familie og fortsetter julefeiringen. Skolene har stengt både dagene i forveien og fram til nyttår, litt avhengig av hvilken ukedag julaften faller på.
Her kan du lese juleevangeliet.
Hvorfor var det så viktig at Jesus kom?
I julen feirer vi at Jesus, Guds sønn, kom til jorda og ble menneske som oss. I påskehøytiden 33 år etter at Jesus ble født, blir Jesus arrestert og torturert og dør uskyldig. Bibelen forteller at han døde for å sone vår skyld og gjennom sin død åpnet han veien for oss til tilgivelse og et nytt liv.
Kristi himmelfartsdag er dagen da Jesus tar avskjed med disiplene sine, velsigner dem og blir tatt opp til himmelen. Det er et tydelig tegn på at Jesu gjerning på jorda er ferdig, og er et bevis på at Gud bekrefter ham og alt han har gjort.
I pinsen kommer Jesus på en annen måte til disiplene, men like reelt og levende: Gjennom Den hellige ånd kan Jesus være levende og personlig til stede hos alle som vil tro på ham, uavhengig av tid og sted.
RELATERTE SAKER
-
En som er med – 365 dager i året
– Jeg har skrevet den andaktsboken jeg har ønsket meg selv, sier kunstner og forfatter Kjersti Munkejord Lamb.
-
Når godhet fører til endring i fengsel
– Godhet er det viktigste vi holder på med. Det er menneskets største behov: å være sett, elsket og trygg. Det gjør at vi kan ta opp mye som er vanskelig og vondt, sier frelsesoffiser Marit Skartveit.
-
– Vi må være utålmodige på vegne av barna
Hadde Fritidserklæringen vært et barn hadde den feiret tiårsdagen nå juni. Frelsesarmeens Elin Herikstad har vært med hele veien, men er opptatt av at denne erklæringen ikke er oppfylt før alle norske barn får delta på minst én organisert aktivitet.