På bristepunktet før årets julegryteaksjon
Frelsesarmeen setter nå ut julegrytene for 123. gang og roper samtidig et varsko om at økonomien rakner for flere og flere.
– Frelsesarmeen opplevde i fjor en rekordstor økning i våre matkøer og i hjelp til jul. Vi trodde det var ekstraordinært, vi håpte vi nådde toppen, men dessverre har køene og behovet blitt enda større i 2023. Vi opplever en nød som vi er redd for at vil bite seg fast og vare lenge, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.
Hun forklarer at havner du først i fattigdom, kan du ende i en fattigdomsspiral det kan ta årevis å komme ut av.
– Dette jobber vi hver eneste dag med å forhindre, sier Herikstad.
Pågangen Frelsesarmeen har opplevd gjennom dyrtiden har blitt nær uhåndterlig flere steder, men organisasjonen strekker seg langt for å hjelpe alle som har behov for hjelp og er også nødt til å prioritere hardere.
Midlene vi får inn i julegryta er helt avgjørende for at vi får hjulpet så mange som mulig. Gjennom hele året og også til jul.– Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen
2023 ligger an til å bli et nytt år med rekordmye hjelp til jul.
– Vi har omlag 70 matutdelinger rundt omkring i Norge og vi prøver å møte det økende behovet så godt vi kan. Midlene vi får inn i julegryta er helt avgjørende for at vi får hjulpet så mange som mulig. Gjennom hele året og også til jul, sier Herikstad.
Hun understreker at Frelsesarmeen er avhengig av at NAV er på sitt beste i en tid der stadig flere sliter med å få endene til å møtes.
– Mange vet ikke om at de for eksempel kan ha krav på ekstra støtte fra NAV til jul. Veiledning om NAVs tjenester er også noe vi bruker en del tid på, sier Herikstad.
Slår fattigdomsalarm
Hele 1 av 5 svarer at de er bekymret for om de i de hele tatt har råd til å feire jul i år i en undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen.
– Dårlig økonomi og psykisk uhelse er også tett sammenvevd. I undersøkelsen svarer hver tredje nordmann at de har opplevd håpløshet og mangel på tro på fremtiden det siste halve året, nettopp på grunn av sin økonomiske situasjon. Dette er svært alvorlig når vi også vet at dårlig økonomi kan gi kroniske og alvorlige psykiske plager over tid, for både voksne og barn, sier Herikstad.
Vi vet at mange har det veldig tøft nå, og likevel gir de penger til oss slik at andre som har det vanskelig kan få det bedre.– Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen
Frelsesarmeen setter nå ut rundt 250 julegryter på små og store steder rundt om i hele landet i desember, for også å møte et tøft 2024.
– Vi er veldig takknemlige og blir mer og mer rørt over givergleden blant nordmenn. Vi vet at mange har det veldig tøft nå, og likevel gir de penger til oss slik at andre som har det vanskelig kan få det bedre. Folk stiller også opp som frivillige og som grytevakter – noe vi er veldig glade for og helt avhengige av. Vi skal sammen klare å gi flere styrke for dagen, men også håp for i morgen, sier kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen Geir Smith-Solevåg.
– Oslo blir en fattigere by uten Frelsesarmeen
Anne Lindboe (H) er som ny ordfører i Oslo opptatt av å støtte frivilligheten. Hun mener den er helt avgjørende for å hjelpe byens mest sårbare innbyggere: – Som kommune så klarer vi ikke å gjøre den jobben alene.
Skal tenne julegranaRELATERTE SAKER
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.
-
Her får alle minst én julegave de har ønsket seg
Frelsesarmeen i Tønsberg ser mer ut som julenissens verksted. – Mange kommer gråtende inn og er helt fortvilet. Da er det viktig at vi møter dem på en god måte, og fint at vi kan gi dem et lite løft i en tøff tid, sier offiser Cecilie Børnich.