Serverte norsk søndagsmiddag på asylmottak

– Det er jo en utrolig raus gave våre beboere får være med på – å ta del i norsk kultur og tradisjon, sier mottaksleder Ruth Kielland.

På Framnes asylmottak bor det for tiden 24 nasjonaliteter. Søndag 20. oktober, på kokkens internasjonale dag, sto høstens lam på menyen i nabobygget – kantinen til Jeløy kurs- og konferansesenter.

– Det er viktig at vi i NKL kan vise frem tradisjonell norsk mat, sier kokken Harald Kvist. På forhånd hadde han sørget for at 30 kilo grønnsaker hadde kokt sammen med 50 kilo kjøtt i flere timer.

Kvist er medlem i NKL Østfold, og jobber til daglig med prosjektering og tegning av storkjøkken. I likhet med Mette M. Kjøstelsen har han ved flere anledninger deltatt i veldedig arbeid via matveien, men for den yngste kokken var denne ettermiddagen en helt ny opplevelse.

Familie i Frelsesarmeen

Få av kokkene i NKL kjenner bedre til armeen fra innsiden enn Kjøstelsen:

– Farfaren min var offiser i Frelsesarmeen for hundre år siden, ler den ferske pensjonisten, som mener det helt bokstavelig.

Etter å ha vært kreftsyk det siste året, har hun nå pause fra cellegiften og opplever det som meningsfylt å hjelpe andre.

– Det er ikke alt jeg orker, men det går an å være med på det man har lyst til, og klarer. Å servere mat på asylmottaket syntes jeg er en fin ting, for å hjelpe våre medmennesker som har opplevd mye tragisk i sine liv.

Hun tenker at de trenger mye omsorg, noe hun ønsker å gi.

– Jeg har alltid syntes at Frelsesarmeen gjør en god jobb både med unge og eldre. Farmoren min var aktiv i Hjemforbundet så lenge hun levde. Der var også den ene tanta mi med og noen av brødrene til farfaren min. Og min mor var på Frelsesarmeens eldresenter her på Framnes to-tre dager i uka, og fikk mange nye venner, forteller Kjøstelsen.

Det finnes ikke lenger et eldresenter her på den store tomta, ei heller folkehøyskole, for Frelsesarmeen endrer gjerne sine tilbud etter der de ser at behovet er størst.

Høsten 2023 ble det derfor startet opp et asylmottak her, som nå er bebodd av mennesker fra Syria, Ukraina, Tyrkia, Afghanistan, Eritrea, Palestina, Iran, Kina, Irak, Russland, Etiopia, Colombia, Marokko, Senegal, Angola, Armenia, Egypt, Kamerun, Libanon, Nigeria, Tunisia, Venezuela og Zimbabwe.

– Frelsesarmeen driver et flott arbeid for alle, sier Kjøstelsen.

Gave fra NKL Østfold

Daglig leder i NKL, Espen Wasenius, stikker også innom før serveringen. Han vil sjekke at alt er bra med de tre kokkene i lokallaget.

– Hvorfor valgte NKL å gi denne gaven til Framnes asylmottak og Frelsesarmeen?

– Norske Kokkers Landsforening fyller 70 år, og en av jubileumsaktivitetene var å gi en omvendt jubileumsgave til nærmiljøene til våre 23 foreninger i Norge. Valget av Framnes er enkelt, fordi vi har et godt samarbeid med Frelsesarmeen på flere områder. Sammen mente vi dette var det perfekte stedet å gi en hyggelig søndagsmiddag i gave.

Det var NKL Østfold som ene og alene sto for gaven til Framnes asylmottak.

Landsforeningen samarbeider med Frelsesarmeen om å lage mat på ulike «tiltak» gjennom barne- og familievernet og gjennom rusomsorgen – og deres fellesprosjekt under Arendalsuka hvert år.

– NKLs samarbeid med Frelsesarméen er et viktig sosialt bærekraftstiltak. Vi verdsetter det arbeidet Frelsesarmeen gjør på mange områder. Norske kokker tar ansvar for å gi andre litt varm omtanke, og deler gjerne noen måltidsopplevelser med grupper av mennesker som setter pris på det, sier Wasenius.

Samme dag som det var oppdekning på Jeløy, var NKL også på Fyrlyset i Oslo.

– Her ble det servert 140 porsjoner varm gryte (lam i dill med poteter og grønnsaker), stekt minst like mange plater med varme vafler, delt ut varme jakker og gode, varme sko og støvler, forteller Wasenius.

Også i fjor høst serverte NKL et godt måltid i rusomsorgens lokaler på Grønland i Oslo, her er reportasjen vi laget da. (Saken fortsetter under)

Fylt av takknemlighet

Alle beboerne var invitert til en variant av høsttakkefest. Det samme var ansatte og studenter ved Frelsesarmeens offisersskole, som også ligger på området.

Flere av de ansatte ved asylmottaket sto i døra og ønsket de rundt 90 middagsgjestene velkommen.

Monica Runar er utdannet både sosionom og offiser. Ved asylmottaket er hun ansatt som kapellan, en rolle som innebærer alt fra å drive informasjonsarbeid til sjelesorg. Hun er tett på beboerne i det daglige.

– Her er det rom for alle trosretninger, men vi jobber bevisst med Frelsesarmeens verdier i praksis. Vi vil være et annerledes asylmottak på den måten at vi tilhører et sett med verdier, som vi også ønsker skal være levende i vårt miljø. Men det må selvfølgelig sees i vår kontekst, sier Runar.

Inn i middagsvarmen fikk også en gjeng fotballspillere komme. I timene før var det nemlig flere treningskamper i gatefotball, der Framnes asylmottak selv stilte med to lag.

Beboerne på mottaket har jevnlig undervisning, for som asylmottak er de pliktige til å holde informasjonsmøter, og folk som bor her, er pliktige til å delta.

– Hele denne måneden har vi hatt et veldig sterkt fokus på demokrati og ytringsfrihet, og det er jo ikke så veldig fort gjort å endre en diktatorstyrt oppdragelse med frykt som virkemiddel, sier Runar.

Bordene er dekket til fest med lys, og blader i form av fargerike papirlapper. Her venter en ettertenksom aktivitet.

– Da vi fikk tilbud fra NKL om en middag, så tenkte vi at vi kunne lage det til som en slags høsttakkefest. Det er jo et helt bakteppe for hva en høsttakkefest er, og det er det ikke så mange av våre beboere som er «tunet inn» på det. Så vi ville gjøre det veldig enkelt, sånn at alle kan følge med, forklarer Runar.

Når alle har satt seg til bords ønsker mottaksleder Kielland velkommen på engelsk.

To oversettere må til for å forklare hennes budskap om «thanksgiving»:

– At Thanksgiving you always give thanks, for the food you have on your table, for your family or something else that you are grateful for, starter hun.

Gjestene blir oppfordret til å tenke på noe de er takknemlige for. Kielland fortsetter:

– Sometimes we forget to be grateful for what we have, and today we will remind ourselves about something we can be grateful for. In this world, where there are so many terrible things happening, we also have something we can be grateful for. I have work, I have family, I have you – that is something I'm very grateful for.

Det går på engelsk, arabisk, russisk, norsk og mange andre språk. På bladene som ligger på hver enkelt plass blir liten som stor bedt om å skrive ned det de måtte være takknemlige for. Disse samles etterpå inn av Runar.

En syrisk/palestinsk familie på tre har bodd på asylmottaket i Moss det siste året.

– Likte dere denne høsttakkefesten?

– Det var flott. Det er sjelden at vi har slike anledninger. Svært mange kom, og det hadde jeg ikke forventet sier pappaen.

Sønnen har akkurat fylt fem år og snakker flytende arabisk, engelsk og norsk. I ukene går han i den lokale barnehagen.

– Likte du den norske middagen da?

– Nei.

– Men han spiste opp hele porsjonen sin, ler mammaen:

– Vi hadde på litt ekstra krydder, for vi liker sterk mat.

Serveringene med lammefrikassé gikk ned på høykant, enkelte tallerkener ble dog toppet med en eksotisk vri i form av sweet chilisaus, soyasaus, olivenolje, ketchup eller pommes frites-krydder.

Noen av gjestene tar den også au naturel.

Faren i familien er utdannet ingeniør og moren regnskapsfører. De har nettopp begynt på norskkurs, og håper å kunne bidra i det norske samfunnet om ikke så altfor lenge.

– Syria og Palestina er krigssoner. Vi kom hit på jakt etter trygghet, sikkerhet og en god framtid langt borte fra krig, blod og død, sier han.

– Er det noe dere som familie er spesielt takknemlige for?

– Norge er en velsignelse, dette snakket vi om senest i går. Og vi har fått ytringsfrihet.

(Red.anm. Vi har med vilje ikke fotografert asylsøkerne i denne saken).

Fornøyde med dugnaden

Mottaksleder Kielland er et eneste stort, varmt smil under høsttakkefesten:

– En middag som dette er utrolig fint for miljøet, fordi det er ikke så mange møtepunkter på et asylmottak hvor alle sammen samles, hvor vi faktisk deler et måltid og samtaler rundt et bord.

Etter drøyt tre timer er kjøkkentjenesten over. Kjøstelsen er glad for dagens innsats, som hun synes gikk til et svært godt formål.

– Det var alltid moro å være med på sånne dugnader. Dette er jo en fin opplevelse for oss også, sier hun.

For Marina Domzaridou er det første gangen hun har vært med på frivillig arbeid som kokk, men det ga mersmak.

– Det var veldig gøy å være med!

– Frister det å bli med igjen på noe som dette?

– Ja, hvorfor ikke? Hvis jeg blir invitert, smiler Domzaridou.

– Det trenger duikke være redd for, skyter Kvist inn:

– Nå har vi nummeret ditt, Marina. Vi ringer!

Kvist er svært fornøyd med arbeidslaget og rammene rundt:

– Dette var først og fremst en hyggelig søndag sammen med gode kokkekollegaer. Når også ledelsen på asylmottaket og gjestene var godt fornøyde, viser det at dette er en viktig aktivitet. Vi kommer gjerne tilbake neste år på den internasjonale kokkedagen!