Endelig et godt hjem

For at mennesker i rus skal kunne skape seg et stabilt og godt liv, er en god og verdig bolig vesentlig. Men en bolig er ikke nok. Nå tester Frelsesarmeen ut et nytt boligkonsept med oppfølging. Sigurd var den aller første som fikk prøve det nye opplegget.

– Nå går jeg på jobb hver dag og trives veldig godt med det. Og når det begynner å nærme seg slutten av dagen, så gleder jeg meg, for da skal jeg hjem til «hula mi», sier Sigurd fornøyd.

Han jobber i Frelsesarmeens budtjeneste De ti bud, og for rundt halvannet år siden flyttet han inn i en leilighet han virkelig trives i.

– Dette er som dag og natt sammenlignet med der jeg bodde før. Min forrige leilighet var på et sted der det bodde mange rusavhengige. De satt oppe hele natten og det var masse støy, det var vanskelig å sove. Jeg hadde også bare hybelkjøkken, så det var vanskelig å få laget ordentlig mat, sier han.

Men i Frelsesarmeens bygg på Teisen i Oslo har han kjøkken, stor stue, eget soverom og balkong.

– Det bor blant annet mange eldre offiserer her, og det er omtrent ikke en lyd. Nå spretter jeg opp før vekkerklokka ringer klokka seks om morgenen, smiler han.

Etter at Sigurd la seg inn til rusbehandling i 2010, har han bodd ulike steder, men ingen av dem fungerte særlig godt. Under rusbehandlingen kom han i kontakt med Frelsesarmeen gjennom gatefotballen.

Deltar i en forpilot

Da Sigurd flyttet inn i sin nye leilighet, fikk seg ikke bare en god bolig, han ble også en forpilot som del av prosjektet Fremtidens boliger. Målet med prosjektet er blant annet å utvikle nye boligkonsepter for mennesker i rusomsorgen, som kombinerer en trygg og verdig bolig med tilrettelagt hjelp og oppfølging.

Sigurds ønsker og erfaringer er en viktig del av grunnlaget for dette prosjektet. Noe av det han har vært spesielt opptatt av å få fram, er hvor viktig bomiljøet er.

– Det sier seg jo egentlig selv at dersom noen har klart å holde seg rusfri en periode, så kan de ikke plasseres sammen med masse rusavhengige. Da går det noen måneder og så går man på en sprekk, og må starte helt på nytt. Det er veldig viktig å ha en verdig bolig, og ikke minst et trygt sted å bo. Har du kanskje vært litt skjør, så kan det ta ganske mange år å bygge seg opp igjen. Da trenger man litt støtte, og det med bolig er en viktig del av det, sier han.

Sigurd har vært i jobb det meste av sitt voksne liv, blant annet som lagersjef med 50 ansatte. Etter rusbehandlingen har han bodd litt forskjellige steder. Han fikk en periode en bolig i Oslo, men der var det mange rusavhengige, og det fungerte dårlig.

– Så bodde jeg hos moren min fram til hun døde, og så hos en tante på 88 år. Men det er litt begrenset hvor lenge man kan bo hos en gammel tante.

Vanskelig å leie bolig

Men for mennesker med rushistorikk, er det ofte veldig vanskelig å finne seg en egnet bolig på egenhånd. Blant annet fordi rusavhengige ofte opparbeider seg gjeld og har mange betalingsanmerkninger, og dermed kommer de dårlig ut når utleier ber om en kredittsjekk.

Selv om Sigurd etter hvert fikk fast jobb i De ti bud, og hadde penger til depositum klart, ble det vanskelig å nå opp i et tøft leiemarked.

Til slutt tok han kontakt med virksomhetsleder Frode Woldsund i Frelsesarmeens rusomsorg og sa at han trengte hjelp til å finne en bolig.

– Da fikk jeg en bolig i Asker omtrent på dagen. Men det fungerte ikke så bra, fordi det også der var mange rusavhengige. Men så skaffet Signe meg den leiligheten jeg bor i nå, smiler han.

Signe Haukvik Haugen er leder for prosjektet Fremtidens boliger, i tillegg til å være landslagssjef for gatefotball for kvinner.

Hun brenner for å tilby mennesker i rusomsorgen en god og verdig bolig med riktig støtte og veiledning. Når Frelsesarmeen nå går i gang med en pilot for å teste et nytt boligkonsept, er opplegget for oppfølging egentlig det viktigste å teste ut.

Bredt samarbeid gir bedre ettervern

Først ut er Tønsberg, der fire personer til høsten får nøkkel til hver sin helt nye leilighet i en firemannsbolig. Frelsesarmeen har kjøpt en tomt til formålet, og bygger et nytt hus. Dersom dette pilotprosjektet blir vellykket, er planen å utvide til flere byer. For å gi hver og en best mulig forutsetninger, mener Signe at alle gode krefter må jobbe sammen.

– Noe av det viktigste med dette prosjektet er å få til godt samarbeid, internt i ulike deler av Frelsesarmeen, men også med kommuner og andre aktører. Vi er veldig glade for et godt samarbeid med Frelsesarmeens eiendommer (FEAS). De er veldig positive, både til å se om eiendommer vi allerede har kan brukes til vårt formål, og til å kjøpe eller bygge hus der hvor vi ikke har eiendommer som passer, sier Signe.

De som flytter inn i det nye huset i Tønsberg, er personer som enten har god rusmestring eller er rusfrie, men som trenger god og riktig oppfølging. Rundt beboerne skal det være en ressursgruppe som skal jobbe med å tilrettelegge og følge opp den enkeltes behov.

Forpilot Sigurd hadde møter med sin gruppe rundt én gang i måneden. I gruppa satt ledere fra Frelsesarmeens rusomsorg som har ansvar for arbeidsrettede tiltak, aktivitetstilbudet og samtaletilbudet Mellom oss, i tillegg til Signe. Forpiloten varte ett år, men deltakerne kjenner hverandre godt og møtes fortsatt innimellom.

Spør hvordan det går

– Det var hyggelig og uformelt. Men samtidig fikk vi snakket gjennom hvordan ting går, og hva jeg eventuelt kunne trenge hjelp til. Man føler seg virkelig sett når man har en sånn gruppe. I tillegg ringer Signe meg innimellom og spør hvordan det går, og tar meg med ut på lunsj noen ganger, forteller han.

Sigurd mener nettopp det å ha noen rundt seg som spør hvordan det går, bør være en vesentlig del av prosjektet.

– Det å si: «Unnskyld, men jeg trenger litt hjelp», kan være kjempevanskelig. Derfor tror jeg det er veldig viktig at de som kommer inn i prosjektet blir sett. At de har noen som følger med og ser hvor de kanskje kan trenge litt hjelp, slik at de ikke alltid må be om det selv.

Et godt liv i boligen

Modellen for det nye boligkonseptet er basert på Frelsesarmeens brede erfaring med andre botilbud i rusomsorgen og kontakten med målgruppa i forskjellige tilbud.

– Frelsesarmeen jobber mye med ettervern, med å blant annet forebygge at noen mister boligen, eller går tilbake til rus eller soning. Når vi lykkes med det, ser vi at de klarer å bo bedre, og de får bedre fysisk og psykisk helse, sier Signe.

Men det er slett ikke alltid denne viktige oppfølgingen er på plass. Mange brukere i rusomsorgen forteller at hvis de får en kommunal leilighet, blir de ofte overlatt til seg selv.

Ofte har man ingen andre rundt seg enn miljøene man tidligere var med i, og da er veien tilbake til rus eller kriminalitet kort.

– Det er noe av hovedbudskapet vårt i prosjektet, det at en god og verdig bolig er veldig viktig, men det er bare en del av løsningen for mennesker med rus og psykiske utfordringer. Det handler ikke bare om bo, men om livsmestring, at de skal klare å skape seg et godt liv i boligen sin med hele seg, sier Signe.

Bolig, aktiviteter, relasjoner, økonomi

Hun bruker en stol som illustrasjon på dette. En stol med ett eller to bein kan ikke stå stødig. For å gi folk i ettervern best mulig forutsetninger, må fire «stolbein» på plass: Bolig, aktiviteter, bedre relasjoner til seg selv og andre, og en trygg økonomi, eventuelt gjennom arbeid. Jo bedre disse tingene er på plass, jo stødigere blir stolen.

Det gir brukeren bedre helse og livskvalitet. Frelsesarmeen kan tilby en del av oppfølgingen selv, litt avhengig av hvilke tilbud Frelsesarmeen har i den aktuelle byen fra før. Mange steder kan man for eksempel komme inn i gatefotball eller andre aktiviteter gjennom Frelsesarmeen, og noen finner et godt sosialt felleskap i det lokale korpset (Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter).

Men Signe er opptatt av at man må samarbeide også med eksterne aktører. Derfor er det viktig at en representant for kommunen er med i ressursgruppene.

– Det er viktig for å få koblet folk på det som måtte finnes av tilbud i kommunen ved behov. Kanskje har kommunen for eksempel økonomisk rådgiving, noe som er viktig for veldig mange i vår målgruppe. Andre ideelle organisasjoner har også tilbud som kan være aktuelle, for eksempel har Kirkens bymisjon en boligskole som kan være nyttig for noen.

Praktiske utfordringer

For noen har bodd rundt omkring på institusjoner, på sofaen hos kjente og på gata hele sitt voksne liv. Da kan det å bo i egen leilighet i seg selv by på mange utfordringer.

Noen har en trøblete bakgrunn med mange brutte relasjoner, og står ganske alene. Da kan bare det å flytte inn i en ny leilighet føles ganske uoverkommelig. Man har gjerne ikke bil, kanskje ikke lappen heller, hvem skal da hjelpe til med flyttelasset?

Signe har også besøkt folk med rushistorikk som for eksempel ikke brukte sengetøy, litt på grunn av økonomi, men også fordi de ikke var sikre på hvordan det skulle gjøres. Og hva gjør man hvis kjøleskapet slutter å virke, eller en sikring går?

– Det er viktig at de som flytter inn i disse boligene, vet hvem de kan ringe når de trenger hjelp til noe, uansett hva det er, eller når på døgnet. I Tønsberg har vi Farmannshjemmet som er døgnbemannet, så jeg tenker det er naturlig med kontaktpersoner der.

Store lån

Stolbeinet som handler om økonomi, er det som «spenner bein» på mange som prøver å komme seg videre i livet etter år med rus. Noen får støtte fra Nav, for andre er det aktuelt å være i jobb. Men selv om man klarer å skaffe seg jobb og inntekt, er den økonomiske situasjonen knalltøff for mange med rushistorikk.

Et stort flertall har opparbeidet seg veldig mye gjeld. Og da ikke gjeld med vanlige bankrenter. De har ofte mange og dyre lån, som de ikke har klart å betjene.

Dermed går de til tvangsinnkreving, der avdragene blir automatisk trukket den dagen de får lønn. Mange har lån på flere hundre tusen kroner.

– Man får kanskje trukket 8000 kroner av lønna si hver eneste måned. Da går kanskje en tusenlapp til faktisk nedbetaling, resten er bare renter. Så selv om store deler av inntekten blir trukket, har gjelda bare blitt 12.000 kroner mindre. Da er det vanskelig å se håp for fremtiden.

Vant til raske penger

I tillegg er en del vant til å ha raske penger tilgjengelig, det har vært nødvendig for å finansiere rusforbruket. De har brukt mer enn de har, og det å styre privatøkonomien er krevende, forteller Signe.

Økonomisk rådgiving er derfor vesentlig i prosjektet. Signe jobber også med å utvikle et pilotprosjekt for å hjelpe mennesker i denne målgruppa med å håndtere gjelden sin og få samlet dyre lån til ett lån med normal rente.

For Sigurd har mye falt på plass etter at han fikk en bolig han trives i. Det betyr ikke at det er enkelt å holde seg rusfri, eller at livet ikke kan være utfordrende. Men med en hyggelig leilighet i et godt bomiljø, fast jobb og fritidsinteresser han trives med, ser han lysere på framtiden.

For mange med rusutfordringer, er et aktivitetstilbud vesentlig. For Sigurd var også gatefotballen en stor del av livet i noen år. Nå har han sluttet på grunn av mange skader, men han har nok å fylle dagene med uansett.

Hjelper tante

– Jeg har en fysisk jobb, så jeg trenger ikke akkurat trene mer på fritiden. Jeg er ofte skikkelig sliten når jeg kommer hjem. Og så har jeg to ting som tar masse tid. Det ene er tanta mi på 88 år. Hun bor på Stovner, så det er ganske langt unna, og jeg drar dit for å hjelpe henne med handling og andre ting flere ganger i uka. Når jeg kommer hjem, setter jeg meg for å game og snakker med kompiser på mobilen mens jeg spiller. Det er en stor interesse, jeg holder gjerne på i timevis. Jeg har litt lyst til å gjøre noe mer ut av det etter hvert, kanskje få det ut på YouTube og sånt.

Han har likevel ikke helt mistet kontakten med gamle venner fra fotballtiden.

– Det er NM i gatefotball hvert år, og da har De ti bud ansvar for transport. Dermed får jeg mulighet til å møte alle igjen!