Tusen takk for gaven – og for tilliten!

Midlene i julegryta kommer godt med i året som står foran oss!

Aldri før har Norges befolkning gitt så mye i julegryta til Frelsesarmeen, som i 2020. Med de økende behovene som kom i kjølvannet av koronakrisen, har vi også sett en stor givervilje.

Vi i Frelsesarmeen er dypt grepet over givergleden i en tid hvor mange har det vanskelig. Sammen har vi kunnet gi flere husstander julehjelp og julemat, barn har fått julegaver og fellesskap har blitt skapt rundt julemiddager, der det var mulig innenfor koronabegrensningene. Det vitner om en enorm handlekraft i den norske befolkningen når vi står sammen.

Se video i bunnen av artikkelen

Gikk inn i jula med bekymring

Det var ikke med så rent lite bekymring at Frelsesarmeen gikk inn i forberedelsene til juleaksjonen 2020. Frelsesarmeen hadde allerede satt alle kluter til for å kunne holde tilbud åpne gjennom koronatiden, og mange steder opplevde de at hjelpebehovet var økende.

– Vi så et økende behov for hjelp i samfunnet, og var spente på om vi ville klare å hjelpe alle. Samtidig er mange av våre faste julegrytevakter i risikogrupper. Vi var derfor spente på om vi ville ha nok julegrytevakter. Videre så vi også at mange av våre givere var hardt rammet økonomisk. Ville folk ha nok med seg selv? Kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg, forteller om noen av utfordringene tilknyttet Juleaksjonen 2020.

– Det har vært gripende å se hvordan folk har stilt opp i denne vanskelige tiden. Barnebarn har stilt opp for bestemødre som ikke kunne ta grytevakta si, ungdomsskoleelever har meldt seg til dyst, folk har meldt seg til tjeneste, næringslivet har tatt ansvar for lokalmiljøet sitt, og ufattelig mange innbyggere har delt raust av sitt. Sammen har vi klart å gjennomføre en juleaksjon vi ikke trodde var mulig. Nå har vi allerede brettet opp ermene for å møte det som 2021 bringer oss, forteller Geir.

Folk i hele landet har stilt opp

Med det økende behovet for hjelp har vi også sett et økende ønske om å hjelpe.

– Mange ønsker å hjelpe til, men vet ikke helt hvem som trenger hjelp. Men der er vi, vi vet hvem som sliter. Frelsesarmeen er den forlengende armen, mellom innbyggere som ønsker å gi omsorg og innbyggere som trenger omsorg, smiler Frelsesarmeens korpsleder i Stavanger, Anne Grethe Amland.

Over hele landet har Frelsesarmeen blitt grepet av folks engasjement rundt julegryteaksjonen. Mange faste grytevakter har ikke kunnet stå fordi de er i risikogruppen. Frivillige har stilt opp som grytevakter over land og strand. I Stavanger hadde de faktisk mange flere nye grytevakter i år enn tidligere.

– Vi har sett et bredere engasjement denne jula, konstaterer Frelsesarmeens korpsleder i Stavanger, Anne Grethe.

Anne Grethe tror at noe av årsaken til det brede engasjementet, er at mange har opplevd å få livets utfordringer tett på seg i koronatiden. Mange har smakt på ensomhet, noen har opplevd eller kjenner noen som har blitt permittert eller har mistet jobben, og noen sliter mer enn før.

I snitt kommer det rundt 200 mennesker innom ukentlig hos Frelsesarmeen i Stavanger. Anne Grethe forteller at julegrytepengene gjør dem i stand til å holde åpent gjennom hele året, og gi hjelp til de som sliter.

Anne Grethe legger til: – Jeg ønsker å takke byen, for den dugnaden som har vært. Dette er byen som hjelper byen. Det har vært en utrolig fin opplevelse.

Les også:

• Julegryta - alt om julens varmeste dugnad
• Til kamp mot utenforskapet

Ditt bidrag i julegryta utgjør en forskjell!

Også i Oslo har engasjementet vært merkbart.

– Byens befolkning har stilt opp utenom det vanlige. Men det har vi også sett tidligere. Oslo er Tigerstaden med det store hjertet. Takket være byens befolkning, er vi i stand til å gjøre hverdagen litt lettere for de som har det vanskelig, forteller leder ved Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka, Irene Mathisen.

– Det er mange som spør oss om hjelp nå. Det kan være hvem som helst, jeg pleier å si det kan være naboen din. Vi møter utenlandske studenter, enslige, eldre, folk som tidligere hadde en god jobb men som nå står uten, og mennesker med ulike utfordringer innefor rus eller helse, forteller Irene.

Mange som oppsøker oss har levd på grensa en god stund før de oppsøker hjelp.

– Et par vintersko kan plutselig rase hele familiebudsjettet. Jeg har dessverre hørt foreldre fortelle at de må sende barna på skolen uten skolemat, sier Irene.

Irene forteller om viktigheten av å minne oss selv på at vi alle kan befinne oss i en vanskelig situasjon.

– I dag er det du som trenger hjelp, i morgen kan det være meg, sier Irene.