Frivillighetens fantastiske kraft

For 23 år siden ble Elin spurt flere ganger om å være med som frivillig i Frelsesarmeens fengselsarbeid i Bergen. Hver gang sa hun nei. For hva hadde hun å bidra med? Var hun god nok til det?

Men ved en anledning takket hun spontant ja til å bli med noen som skulle holde gudstjeneste for innsatte.

– Med en gang jeg kom til fengselet, skjønte jeg at arbeidet var helt annerledes enn jeg trodde. De innsatte er jo helt vanlige folk. Og da begynte jeg som fast frivillig i en gruppe som holder gudstjeneste i kapellet her i fengselet en gang i måneden, smiler Elin der hun står inne i Bergen fengsel.

Hun slår av en prat med noen av de innsatte som sitter ved et bord der 5000 puslespillbrikker er i ferd med å danne et vakkert bilde, før hun går videre for å spørre en innsatt om han vil være med på fengselsbutikken.

– Ja, gjerne, sier vedkommende som setter pris på slike små avbrekk. Snart er begge tilbake, med ny forsyning av te.

Det er primært eldre innsatte som er på denne avdelingen som kalles CAMEO, som står for Come and Meet Each Other, og som finansieres av Frelsesarmeen i to år framover. Prosjektet bygger på et konsept fra Frelsesarmeens fengselsarbeid i Storbritannia og er det første av sitt slag her i landet.

Siden Elin i over 20 år har bidratt i det øvrige fengselsarbeidet – der hun blant annet bidrar på gudstjenester, har en pianoelev en gang i uka, og besøker noen kvinnelige innsatte – var det lett for Elin å takke ja til å bidra på dette prosjektet for å ivareta og aktivisere de eldre.

– Det har mye å si at vi har aktiviteter som gjør at man blir sett på som et menneske – med behov som alle mennesker har. Jeg møter ikke bare en innsatt, men en person som skal behandles med verdighet og respekt og som en likeperson, sier Elin.

Møter mennesket bak handlingen

Frelsesarmeen er kjent for slagordet «suppe, såpe, frelse», og Elin synes alle aspektene er like viktige.

Det er alltid matservering på samlingene i kapellet. Elin tar ofte med hjemmebakt, frukt eller annet hun vet det settes ekstra pris på. For fellesskapet er viktig. Det samme er de gode samtalene og avbrudd fra rutiner. I siste del av samlingen, har hun fokus på det åndelige.

– De fleste lytter. Noen er åpne om tro, og folk er generelt gode til å reflektere. Enkelte kan være uenige i det som blir sagt, men det er helt ok.

Elin har gått gjennom lange korridorer og låser opp døra til rommet der det holdes gudstjenester. Hun tenner noen av de små hvite lysene i lysgloben.

– De innsatte er også flinke til å gi ros. De sier hva de mener på en høflig måte.

Hun vet at tillit bygges over tid, og siden hun er fast frivillig, får hun god kontakt med mange.

– Vanskelige familiebånd eller helt brutte relasjoner, er nok det mest krevende for enkelte. Noen av disse sier at «det er «Frelsesarmeen som har vært der for meg i alle år». Det er fint å høre at vi kan være en stabilitet i livet.

Elin trekker ofte litt av det som skjer ellers i samfunnet inn i kapellet. Da den årlige lysfesten foregikk i sentrum av Bergen, ble det en egen lysfest i fengselet. Taklyset ble slått av, og det lille kirkerommet ble kun opplyst av lyslenker.

Og når det går mot påske, settes også det temaet på dagorden her.

– Vi har et fast program, siden det er viktig med forutsigbarhet. Men samtidig prøver vi å utfordre folk litt, for det kan bli veldig monotont i et fengsel.

Flere av de innsatte gir denne dagen uttrykk for hvor mye Elin og de andre i fengselsarbeidet betyr. «De er som en familie for meg» sier en, mens en annen mener at når han snakker med ansatte og frivillige i CAMEO, føler han seg som et vanlig menneske, ikke som en innsatt.

For Elin har det å være frivillig i Bergen fengsel blitt en del av livet. Hun innrømmer at enkelte dager kan det kreve litt mer av henne. Likevel mener hun at hun får mye mer igjen enn hun gir.

– Hva hadde du gått glipp av om du hadde gitt etter for tanken om at du ikke hadde noe å tilby i fengselsarbeidet?

Øynene fylles brått med tårer.

– Det har jeg aldri tenkt på! Det ble sterkt for meg, for da hadde jeg jo ikke møtt alle de fine menneskene. Jeg pleier å si at om de innsatte får halvparten så mye tilbake som det jeg får, så er jeg fornøyd.

For Elin er det viktig å lytte. Både til personer som mener de er uskyldig dømt, de som forteller om en kriminell handling, og hun respekterer folk som ikke vil snakke om grunnen til at de soner. Hun prøver alltid å se personen bak den kriminelle handlingen.

– Når et menneske har begått en forbrytelse, og man hører og leser om det i media, kan jo folk tro at vedkommende er et monster. Og så kan jeg komme hit og møter den samme personen, som høflig skjenker kaffe i koppen min.

Hun spør aldri folk om hvorfor de soner. Noen velger likevel å fortelle det, og de kan bli overrasket over at Elin likevel behandler dem på samme måte etter at hun vet hva de har gjort.

– Og da sier jeg alltid: «Jeg besøker deg, ikke det du har gjort.»

Les mer om Frelsesarmeens fengselsarbeid her.

Den viktige frivilligheten

Elin er en av mange som har funnet et område i Frelsesarmeen der de yter en frivillig innsats, og føler at de får minst like mye ut av det selv, som det de gir. Og selv om Frelsesarmeen har dyktige ansatte, trenger de virkelig frivillige krefter over alt i organisasjonen.

Det er vikarierende frivillighetskoordinator Cecilie Rødahl som har ansvaret for å videreformidle alle henvendelser om å være frivillig som kommer inn på Frelsesarmeens nettsider.

Samtidig jobber hun med å implementere en ny frivillighetsstrategi som skal sørge for at alle frivillige over hele landet blir fulgt opp på samme måte.

– Ingen oppgaver er for små eller for store. Det å ta en kaffekopp og slå av en prat med en gjest, kan bety hele verden for den personen, at noen tar seg den tiden. Og har man lyst til å ta ansvar for en fast aktivitet, er det også veldig flott, sier Cecilie.

Målet er at alle frivillige skal kjenne at de har en plass, og at man skal finne en oppgave der den enkelte kjenner på mestring og glede. Om man ønsker å bli frivillig i Frelsesarmeen, kan man enten ta kontakt via nettsiden bli frivillig i Frelsesarmeen, eller med den lokale Frelsesarmeen.

Det blir også lagt ut en del oppdrag på den nasjonale siden frivillig.no, der det er mulig å melde seg som frivillig i organisasjonen. Gjør man det, blir man kalt inn til en oppstartsamtale for å snakke om forventninger begge veier. Man får også informasjon om tilbudet, rutiner og hvilke oppgaver man ser for seg.

Det er også mulig å selv komme med ønsker til nye oppgaver.

– Mange lokale frivillighetsansvarlige legger også til rette for at man kan komme på en prøvedag, der man møter andre frivillige og får en forståelse av hva man kan gjøre, så lenge man signerer en taushetsplikt, forteller Cecilie.

Det er også mulig å skrive en kortvarig kontrakt, for eksempel for en måned, der man får prøvd seg i rollen. Og kanskje er det da lettere å velge en oppgave man i utgangspunktet var usikker på om man passet til.

Til enkelte oppgaver, som for eksempel arbeid blant barn og unge, kreves det politiattest.

– Frelsesarmeen er heldige, for det er mange som tar kontakt og ønsker å bli frivillige. Det betyr nok at de har tillit til oss. De fleste som blir frivillige, blir rekruttert av venner og bekjente som snakker positivt om det å være frivillig, sier Cecilie.

Hun ser likevel at det nå innen det meste av frivillig arbeid er mer vanlig at folk melder seg til kortvarige engasjement, og færre som forplikter seg til en oppgave over en lengre periode. Slik er det også i Frelsesarmeen.

– Vi ønsker oss flere som tar på seg langvarige engasjementer og folk som kan stille opp på dagtid. Det er også et økende behov for familiekontakt for småbarnsfamilier, og for frivillige på asylmottak, sier Cecilie.

På sistnevnte oppgave dreier det seg om å være med på aktiviteter for barn eller voksne. Det er en fordel om man kan andre språk, men man kommer også langt med engelsk, og dessuten har alle behov for å øve på å snakke norsk.

– Frelsesarmeen har også alltid behov for folk som ønsker å bidra med sin utdannelse hos oss. Det kan for eksempel være lærer, fotterapeut og kokk – eller i det hele tatt alle som ønsker å bruke sitt fagfelt til å bidra hos oss.

Et sted dette allerede fungerer utmerket, er Frelsesarmeens Migrasjonssenter, der frivillige advokater og jurister bistår mennesker som blir utnyttet i arbeidslivet.

Å utfordre seg selv

Er man praktisk anlagt, er det også et vell av oppgaver å ta av. Det kan være å pusse opp et rom, lagerarbeid, skru opp møbler, eller å hente varer. I tillegg trenger også Frelsesarmeen frivillige krefter når de har store arrangementer som NM i Gatefotball eller innhøsting av epler til eplemosten Epleslang.

Og ikke minst trenger de hver desember folk som står ved julegrytene over hele landet.

Cecilie er glad for at en amerikansk trend har kommet til Norge, der bedrifter betaler sine ansatte vanlig lønn for å yte en dags frivillig innsats hos en ideell aktør.

– Spesielt før jul merker vi at det er flere bedrifter som vil bidra ved at deres ansatte jobber en dag for oss. Noen holder kurs og foredrag fra fagfeltet sitt, som Randstad som har hatt kurs i jobbsøking og CV-skriving på Sammen Grønland. Vi er svært takknemlige for at mange bedrifter stiller opp, og vi ønsker oss flere – året rundt.

Cecilie har sett eksempler på at folk som melder seg som frivillig til et tilbud, kan oppdage at det også finnes andre oppgaver de kunne tenkt seg.

– Ei som var frivillig på et omsorgssenter, fant ut at mange av de som kom dit ønsket å lære å strikke. Den frivillige startet så egne strikkekvelder for de besøkende. Så selv om vi aldri presser noen, ønsker vi gjerne å motivere de frivillige til å være kreative og kjenne på mestringsfølelse.

– Hvordan hadde Frelsesarmeen sett ut uten frivillige?

– Vi hadde ikke kunnet hatt alt det arbeidet vi har i dag. Derfor betyr de frivillige veldig mye. Organisasjonen hadde sett veldig annerledes ut uten dem. Det er mange tilbud i Frelsesarmeen og Fretex som holdes i gang takket være de frivillige. De frivillige gir av sin tid helt gratis, så vi er veldig takknemlige for det.